Himmel eller helvete
NM på Kongsberg, januar 2006: Juniorløperen Petter Northug jr. innkasserer to gull, og blir samtidig nasjonens samtaleemne nummer én - Skulle gutten få OL-plass?
Petters fantastiske prestasjoner på Kongsberg endret ikke bare hans eget liv. De to NM-gullene snudde opp ned på tilværelsen, også for en hel familie.
For det var ikke bare Petter det stormet rundt, vi nærmest gullgutten kjente presset vi også. Frem til hendelsen som satte hele Norge i kok, var vi vant med en liten notis i Trønderavisa, dersom Petter presterte noe av betydning. Nå var Northug-navnet plutselig eksponert for hele folket.
Det er vanskelig å forestille seg hvordan et slikt medietrykk slår ned i en familie. Plutselig forventer alle at du er tilgjengelig til en hver tid. Spesielt når sønnen din blåser i alt som heter jantelov.
Fra små notiser i lokalavisa, var Northug plutselig førstesidestoff. Midt opp i det hele, var det nok mange som glemte at vi hadde to sønner til. Det var viktig for mamma May og meg, at Thomas og Even fikk like mye oppmerksomhet som Petter. Og det var definitivt en utfordrende balansegang for oss, det å unngå at alt skulle dreie seg om eldstemann.
Nå er trykket tilbake for fullt. Før mandagens 15 kilometer er forventningene til Petter skyhøye. Da er det viktig for oss rundt å ta noen forholdsregler. Og vi er mye bedre forberedt enn sist. Petter er stjerne i nasjonalsporten, og vi vet hva som kommer.
Det er tøft å ha «Showbiz-Petter» i familien. Men samtidig vet vi at alt han gjør kommer fra hjertet. Den impulsive fremferden ligger nemlig i blodet, for er det noen som har hatt noe å si for Petters utstråling og offensive holdning, så er det farfar. For han var det bare én pil, og den pekte kun én vei - oppover!
Og slik er vi i familien Northug, vi går gjerne offensivt ut. Med den medieeksponeringen vi har nå, balanserer vi på kanten hele tiden. Enten er det himmel, som etter gode resultater, eller helvete, som etter bråk rundt Red Bull-avtalen.
For det er noe eget med å komme opp til Beitostølen, og nær sagt bli overfalt av et samlet pressekorps. Slikt er ikke lett å være forberedt på. Når ting blåses opp på den måten, kan det føles både urettferdig og tøft. Likevel tar vi utgangspunkt i min fars holdning. Det er nemlig en grunn til at vi får all denne oppmerksomheten, være seg negativ eller positiv. Grunnen er gode prestasjoner, og de vil vi selvfølgelig ikke være foruten.
Jeg må også komme med en innrømmelse: I mange år har vårt team vært helt feil fremstilt i media. For det er ikke meg, og heller ingen andre menn, som styrer butikken. Nei, her i hanegården, er det May som er sjefen.
For som den sindige og rolige i familien, er det mamma Northug som har siste ord. Når May gjør det på den måten bare kvinner kan, er det bare å høre etter.
Det er viktig at noen setter ned foten fra tid til annen. For med én mann og tre sønner, som alle har et relativt høyt energinivå, er det avgjørende med en stabilisator. Der er May utrolig dyktig!
Blant annet er det nå innført «telefontid» hjemme hos oss. Under OL er det slik at fra klokken fire til syv om kvelden, skal alle telefoner være avslått. May mener at det er viktig å sette av noen timer forbeholdt familien.
Og når det virkelig er noe betydningsfullt Petter vil snakke om, da er det bare å gi telefonen til mamma. For til syvende og sist er Petter Northug jr. bare en ærlig, ung gutt, som driver med det han liker aller, aller best.




