Skiidretten har ikke råd til å miste Russland
Jeg har full forståelse for at mange i langrennsmiljøet lar seg provosere av at Russland stadig blir tatt i doping. Likevel er det, i opphetede øyeblikk, lett å skjære alle over én kam. Vi må ikke hugge hodet av alle russere, fordi noen er dopet.
Mister vi all russisk interesse rundt langrenn, kan vi se døden i hvitøyet raskere enn vi aner. Kaster vi samtlige russere ut av sirkuset, kommer skiidretten i trøbbel. Russland er per i dag det klart største sponsormarkedet i langrennsverdenen. De store produsentene, med Fischer og Madshus i spissen, er tungt inne, og helt avhengig av skiinteresse i øst.
Likevel er det klart for alle at ting ikke kan fortsette som i dag. Men for å komme problemet til livs, må vi se mer nyansert på det hele.
Årsaken til at Russland er skiidrettens dopversting, er nemlig ikke holdninger innad i idretten. Det stikker dypere enn som så. Vi snakker om et miljø og en kultur, preget av korrupsjon og hemmeligholdelse. Russerne lever i et fordomsfullt samfunn. Der vi har mistillit til russerne, har de tilsvarende skepsis til oss.
Det ropes om strengere straffer for utøvere som doper seg. Jeg tror ikke det er der løsningen ligger. Det er ikke slik at en løper kan dope seg på egen hånd. For å drive målrettet med doping, er man avhengig av et legeapparat og et system som bidrar til jukset. Det er disse vi må til livs.
Men russerne har selvfølgelig også sin del av ansvaret. De må forstå at når de trekker løpere like før start, uten grunn, reagerer omverdenen. Slike handlinger underbygger mistillit, ikke tillit. Russerne må unngå å komme i forklaringsproblemer hele tiden.
Vi må også ta vår del av regnskapet. Jeg forstår at Russland føler at de har hele langrennsmiljøet mot seg. Og kanskje er det ikke bare en følelse, kanskje har de det.
Men vi er ikke tjent med å stenge russerne ute. Vi er nødt til å åpne opp for den store, stygge ulven. Vi må involvere dem i vårt treningsarbeid, vise dem at man kan lykkes uten doping. Så får det heller være at de får noen av våre hemmeligheter, og kanskje blir bedre langrennsløpere gjennom våre teknikker. I det minste vil de da være rene.
Den sjansen er vi nødt til å ta, for på lang sikt, har ikke skiidretten råd til å miste Russland.
0 kommentarer
Permalink
Del med andre
