Nå fyrer vi opp appelsinkanonen!
Jeg skal innrømme at jeg har forsøkt å ta av litt press av Petters skuldre. Ikke bevisst, men jeg merker det på meg selv nå. For den lettelsen jeg føler etter bronsemedaljen på sprinten, er enorm.
Presset har nemlig vært stort, men jeg har hele tiden visst at Petter er i god form. Nå kom beviset. Ja, russerne var enormt sterke mot slutten, men husk at Petter gikk en fantastisk kvartfinale, i tillegg til et tøft semiheat. Slike ting utgjør forskjellene i en sprintfinale. Harde heat før finalen, er ikke heldig.
For at Petter skulle tatt gullet, måtte han sluppet billigere i et av heatene. Allerede når de gikk så sabla fort i kvarten, skjønte jeg at han kom til å kjenne det i finalen, og etter å ha analysert løpet, ser jeg at det er flere grunner til at Petter ikke klarte å henge med når russerne rykket.
Da Ola Vigen Hattestad måtte slippe, ble Petter nødt til å gå ut i et tyngre spor. Det var første ankepunkt mot gulljubel. I tillegg gikk fallet i feltet verst utover Petter. På toppen av det hele, hadde nordmennene halvparten av tiden til russerne, på å puste oksygen. Disse tre faktorene i kombinasjon, gjorde gulldrømmen vanskelig. For skal man vinne i sprint må alt klaffe.
Uansett er det godt for pappa å høre fra landslagstrenerne at gutten er i storform. Og Petter selv, sa til meg at han følte seg sterk nok til å henge med russeren, men i går var det et par ting som skjedde, som han vanskelig kunne styre.
Man kan alltid håpe på gull, men når gutten nå kommer hjem med minst én medalje, da er vi veldig fornøyd her hjemme. Og husk dere: For bare to år siden, var ikke Petter god nok for nasjonal kvote på hjemmebane i klassisk sprint. Nå har han tatt OL-bronse i samme øvelse.
Nå gjør vi klart til en kjempefeiring av Mosviks første olympiske medalje her i bygda. I kveld skal det skytes tre skudd med appelsinkanonen (en lokal oppfinnelse, som må oppleves) på samvirkelaget, til ære for Petter. Og hvem vet hva som skjer resten av OL. Kanskje blir det duket for tre ganger tre salutter, neste gang?
Permalink
Del med andreIkke be om hoder på et fat etter én øvelse!
Etter tidenes dårligste OL-innsats for langrennsgutta, er det viktig ikke å grave seg ned. Men det er lov å være skuffet, og det skal man også være.
Jeg vet at Petter er veldig skuffet, og det er klart det er vanskelig å takle en så helsvart dag. Likevel vet jeg at gutten har enorm tro på seg selv, og teamet rundt.
Jeg registrerer at smører Perry Olsson får masse kritikk etter gårsdagens nedtur. Nå er det nå en gang slik at jeg synes det er lov å gjøre feil. For selv om det ble tatt en gal avgjørelse i går, må ikke folk glemme at Perry var mannen som smurte Petter til tre gull i VM. Vi kan ikke rope om hoder på et fat etter én øvelse.
Bredden i det norske laget har vært diskutert tidligere. I går fikk kritikerne blod på tann, men også resten av gutta slet med dårlige ski. Jeg tror den kollektive kollapsen er midlertidig. Som jeg har sagt tidligere, tror jeg mange kan overraske positivt senere i OL. Blant annet tror jeg Martin Johnsrud Sundby kan motbevise kritikerne raskere enn de aner.
Til tross for 41. plass i går, har jeg fått meldinger fra landslagsledelsen, med Morten Aa Djupvik i spissen, om at Petter er i form. Der borte er de sikre på at Petter kommer utover i mesterskapet.
Og dere må huske at dette ikke er atypisk for Petter. Også i Liberec trengte han å få en gjennomkjøring i åpningsrennet, før han kom som en kule i de neste løpene. Kanskje skjer det samme nå.
Men vi skal fortsatt være nøkterne. For de så sterke ut, favorittene. Cologna var jo åpenbart i en klasse for seg, og dette kan fort bli hans mesterskap. Bauer viste at formen fremdeles er sterk, og Hellner er helt der oppe. Også italienerne leverte, med Piller Cottrers bronse og Di Centas tiendeplass.
Nå må nordmennene legge den triste åpningen bak seg, og rette blikket fremover. Og det vet jeg at Petter allerede har gjort. Nå er alt fokus rettet mot sprinten onsdag kveld.
Feil å holde Petter som gullfavoritt
Nå er det morgentid i Vancouver og de norske langrennsgutta er i ferd med å våkne. Det betyr forberedelser og oppbygging til dagens 15 kilometer, den første langrennsøvelsen i dette OL.
Jeg er veldig spent og nervøs før rennet. Veldig mange forventer nok et «enkelt» OL-gull til Petter Northug, men det tror jeg kan bli vanskelig. Det er flere ting som taler mot det. Dette er hans første renn i hans første OL noen sinne. I tillegg har han aldri vunnet et verdenscuprenn i 15 kilometer fristil individuell start. Det må vi ikke glemme. Det blir derfor rett og slett feil å holde Petter som en gullfavoritt. Statistikken for å ta gull i OL-debuten er også veldig dårlig. Det er mange barrierer som må brytes hvis det skal skje. På en god dag kjemper Petter om medalje, men jeg har likevel vanskelig for å se at det skal skje også.
Jeg både håper og vil at Petter skal ta gullet, selvfølgelig, men fornuften tilsier at det ikke skjer. Vi må være realistiske. Jeg sitter med en følelse av at Petter trenger en utblåsning, en gjennomkjøring, på dagens 15 kilometer, før han kommer sterkere tilbake senere i OL. For jeg er sikker på at han vil få et godt OL. Jeg snakket med ham i går, og Petter virket rolig og avslappet.
Selv om det kanskje ikke blir norsk gull til herrene i dag, tror jeg likevel vi får se at alle nordmennene vil gå veldig godt. Tord Asle Gjerdalen er kanskje det største usikkerhetsmomentet, men både Martin Johnsrud Sundby og Ronny Hafsås er, i likhet med Petter, i veldig godt slag. En ting er i hvert fall sikkert: ingen nasjon vil dominere resultatlisten helt. Til det er det for mange løpere fra mange forskjellige nasjoner som er medaljekandidater.
Mine favoritter er nok Marcus Hellner, Dario Cologna og Giorgio di Centa. Muligens også et par russere, men man vet aldri hvor man har dem.
Hvis jeg skulle plukket ut et par outsidere, så må det bli svenske Johan Olsson og sveitsiske Toni Livers. Merk deg disse to navnene. De kan overraske stort, selv om Olsson er mest kjent som klassikerløper.
På kvinnenes 10 kilometer har jeg imidlertid en norsk gullkandidat. Jeg tror nemlig Marit Bjørgen vil være med å kjempe om gullmedaljen. Hun virker i veldig god form og kan hamle opp med både Charlotte Kalla og Justyna Kowalczyk. Hvis Bjørgen tar gullet, vil bordet være dekket og servert for de norske gutta. Det vil gi hele laget ekstra selvtillit.
Himmel eller helvete
1
Skiidretten har ikke råd til å miste Russland
Petter gir alltid full gass
4
